Hva er obligasjoner, og hvordan kan du som investor tjene penger på dette? Og når kan obligasjoner være en god investering? I denne artikkelen får du svaret på alle disse spørsmålene.
Obligasjoner er faktisk ikke så vanskelig å sette seg inn i, og er ikke så komplisert som du kanskje tenker.
I det store og hele handler det om at også institusjoner som stater og store selskaper har et behov for å låne penger. Her kan du støtte dem ved å låne bort penger til dem, og du tjener penger tilbake på en avtalt rente i obligasjonen.
På denne siden får du vite alt du trenger å vite om obligasjoner og obligasjonsfond, slik at du kan ta en avgjørelse på om dette er noe som passer din investeringsstrategi.
Så, la oss sette i gang!
Kom i gang med investering hos Nordnet
Jeg anbefaler Nordnet pga deres store utvalg aksjer og fond, lave gebyrer, gode læringsressurser + gratis tilgang til aksjeforumet Shareville (annonse).
Hva er obligasjoner?
En obligasjon er et bevis på at du har lånt bort penger, ofte til store instutisjoner, kommuner, stater eller store selskaper. En obligasjon er et gjeldsbrev som definerer en avtalt rentesats du som lånegiver har krav på.
Obligasjonen angir altså hvor høy rente som skal betales til deg for lånet du har gitt dem, samt når lånet forfaller.
Obligasjoner er en veldig effektiv måte for store institusjoner å låne penger av flere ulike kreditorer (deg og andre) på én gang.
På engelsk heter obligasjoner ‘bonds’.
Kjøpe obligasjoner som en investering
Du kan kjøpe enkeltobligasjoner eller kjøpe et obligasjonsfond. Det du gjør som investor da, er å låne bort penger til utsteder mot en avtalt rentesats tilbake.
Obligasjonsfond
Et obligasjonsfond er et rentefond som investerer i langsiktige obligasjoner.
Om du er på jakt etter høyere avkastning ennd et du får på sparekontoen din, med lavere risiko enn enkeltobligasjoner og aksjer, kan et obligasjonsfond være verdt å se nærmere på.
Obligasjonsfondets durasjon (løpetid) varierer. Noen har kortere løpetid, og har lavere risiko for renteendringer enn obligasjonsfond med lengre løpetid.
Avkastningen din har derfor høyest potensial om du har obligasjoner med lang durasjon. Risikoen er til gjengjeld også høyere enn obligasjoner med kort løpetid.
Ulike typer obligasjoner
Det finnes ulike typer obligasjoner med norske eller utenlandske utstedere. De to vanligste er statsobligasjoner og selskapsobligasjoner.
Statsobligasjoner
Statsobligasjoner er den sikreste formen for obligasjoner, da utsteder er staten. Obligasjonen er dermed også garantert av staten. Ha i bakhodet her at din forventede avkastning ikke vil være blant de høyeste med slike obligasjoner – rett og slett fordi de regnes som veldig sikre.
Selskapsobligasjoner
Du har også selskapsobligasjoner, eller kredittobligasjoner.
Disse obligasjonene er utstedt av et selskap, og ikke stat. Dette kan for eksempel være selskaper i sektorer som bank, eiendom og så videre.
I dette tilfellet er det selskapet selv som garanterer for obligasjonene, og risikoen kan dermed være høyere, da selskapets finansielle helse og kredittkvalitet spiller en viktig rolle.
Verdien på obligasjoner kan svinge avhengig av obligasjonens durasjon og kredittkvalitet. Du kan forvente høyere avkastning på selskapsobligasjoner enn du kan for statsobligasjoner. Dette er fordi selskapene gjerne tilbyr en høyere rente da du som lånegiver må ta høyde for høyere kredittrisiko.
‘Durasjon’ er et ord som ofte brukes om obligasjonens løpetid.
Fordeler med obligasjoner
Lavere risiko
En stor og viktig fordel med obligasjoner er at du tar lavere risiko enn investeringer i aksjer.
Staten, banken eller selskapet som du låner bort pengene dine til, lover nemlig å betale deg tilbake, i tillegg til det du tjener på renten – uansett om de selv skulle gå i pluss eller minus.
Går låntakeren konkurs, står du som kreditor også først i køen – foran aksjonærene- når det gjelder å få tilbake pengene dine.
Du trenger ikke følge med
Når du først har lånt bort pengene dine, er det ikke stort å gjøre enn å finne på noe annet å gjøre.
Investeringen passer nemlig på seg selv, og du trenger ikke følge med på aksjekurser eller bekymre deg over at markedet svinger.
Høyere avkastning enn sparekonto
Obligasjonsfond gir deg forventet høyere avkastning enn sparing i bankkonto.
Stabilt
Obligasjoner gir deg stabilitet om du for eksempel har et kombinasjonsfond (et fond som inneholder både aksjer og obligasjoner).
Sikring mot deflasjon
Obligasjoner kan gi deg god sikring mot deflasjon i krisetider.
Kom i gang med investering hos Nordnet
Jeg anbefaler Nordnet pga deres store utvalg aksjer og fond, lave gebyrer, gode læringsressurser + gratis tilgang til aksjeforumet Shareville (annonse).
Ulemper med obligasjoner
Men det finnes også ting ved obligasjoner du må ta hensyn til:
Gebyrer
Gebyrer kan spise opp avkastning, så pass på å sjekke hvor høye gebyrer obligasjonsfondet har. Dette finner du ved å lese informasjonen om fondet.
Kredittrisiko
Kredittrisiko er i bunn og grunn konkursrisiko.
Som du nå vet, får du høyere avkastning på obligasjoner utstedt av selskaper enn om du låner bort penger til stat og kommune. Men da påtar du deg også risiko for at selskapet kan gå konkurs, og at du dermed ikke får tilbake pengene du har lånt bort.
Renterisiko
Renterisiko sier noe om hvor følsom avkastningen er for endringer i det generelle rentenivået i markedet.
Jo lengre durasjon, desto høyere blir renterisikoen. Og jo lengre tid det igjen til obligasjonene som fondet sitter på utløper, jo større blir kurssvingningen i fondet om renten endrer seg.
Stiger den generelle markedsrenten, vil verdien av et obligasjonsfondet gå ned, mens med synkende rente vil verdien stige.
Hvorfor? Fordi fondene eier rentepapirene med fast avtalt rente. Stiger markedsrenten vil derfor forskjellen mellom fondets faste rente og markedsrenten bli større, som gjør at fondet ser mindre attraktivt ut. Synker derimot markedsrenten, kan forskjellen se mer positiv ut for obligasjonsfondet.
Hva tenker de store investorene om obligasjoner?
Store investorer som Warren Buffett er kjent for å foretrekke aksjer foran obligasjoner. Det betyr ikke at han ikke ser verdien i obligasjoner, men han ser definitivt at aksjer er en mer gunstig investering for høy, langsiktig avkastning.
Buffett har tidligere uttalt at han mener de aller fleste investorer bør holde seg til en 90/10 modell:
- 90 prosent i globale indeksfond (aksjefond)
- 10 prosent i kortere statsobligasjoner
I videoen over kan du se hvorfor Buffett sverger til aksjer over obligasjoner.
Se de beste investorenes favorittbøker
Oversikt over hundrevis av bøker anbefalt av verdens beste investorer.
Så, investere i obligasjoner eller aksjer?
Selv er jeg enig med Buffett om at aksjer er en bedre investering for høy langsiktig avkastning. I følge denne artikkelen fra Motley Fool har aksjer gjort det 20 prosent bedre enn obligasjoner fra 1987 (Black Monday) til i dag.
Men det avhenger av at du gjør det riktig og setter deg godt inn i aksjer.
Her snakker vi ikke daytrading, men langsiktig investering i aksjemarkedet. Kjøp store, kjedelige selskaper og hold de i 10-20 år +.
Og har du ikke lyst til å eie enkeltaksjer? Da kan du for eksempel kjøpe et globalt indeksfond, opprette fast månedlig sparing og glemme det bort.
Sjekk for eksempel Nordnet sitt gode utvalg av indeksfond med lave gebyrer.
- Nordnet Global indeks 125
- DNB Global Indeks A (min favoritt)
