Indeksfond vs aksjefond: hva er forskjellen?

Selv om jeg personlig foretrekker å investere i enkeltaksjer, ser jeg definitivt verdien av å investere i fond også. 

Sannheten er jo at de aller fleste hobbyinvestorer ikke har klart å slå børsen, og istedet burde ha investert i et globalt indeksfond, som ville gitt den samme avkastningen som børsen.

Men selv fortsetter jeg altså å prøve, fordi jeg mener man lærer mye mer av å prøve og feile på egenhånd, og fordi jeg har en brennende interesse for selskapsanalyse.

Dersom du ikke har den samme interessen, og er på jakt etter en enklere måte å få god avkastning på, er du kommet til rett sted. 

Fond er altså en veldig god løsning for de aller fleste. Men også her finnes det en rekke ulike typer fond du kan investere i, og som derfor kan gjøre det vanskelig å navigere seg i markedet. 

Bør du for eksempel investere i et indeksfond, eller et aktivt forvaltet aksjefond? Vel, da bør du vite om forskjellene mellom disse før du tar en investeringsbeslutning.

Kort forklart – her er 3 forskjeller på indeksfond vs aksjefond:

1. Indeksfond har som mål å oppnå markedets gjennomsnittlige avkastning, mens aktivt forvaltede fond forsøker å få høyere avkastning enn markedet
2. Aktivt forvaltede fond har typisk høyere kostnader enn indeksfond 
3. Indeksfond har hatt en relativt forutsigbar avkastning over tid, mens aktiv forvaltede fond er noe mer uforutsigbare

Videre i artikkelen kan du lese mer detaljert om de viktige forskjellene mellom indeksfond og aksjefond. Etter å ha lest ferdig vil du bli klokere på hvilket type fond som passer din investeringsstrategi. 

Hvilket type fond passer deg best?

1. Passivt vs aktivt forvaltede fond

Å forvalte aktive fond krever at man må gjøre daglige investeringsbeslutninger. En av de store forskjellene mellom aktive fond og indeksfond er hvem som tar investeringsbeslutningene.

I et indeksfond er det ingen grunn til å ha en faktisk person som avgjør hvilke selskaper som skal kjøpes og selges. Her er handler automatisert for å følge markedet. Et eksempel på dette er S&P 500, som består av de 500 mest solide amerikanske selskapene på børsen. 

Kjøper du et S&P 500 indeksfond, får du altså et fond bestående av alle selskapene som inngår i denne indeksen. Dette kjennetegnes altså som passive fond. 

I et aktivt aksjefond er det derimot en fondforvalter som tar alle investeringsbeslutningene. De har friheten til å kjøpe og selge aksjer på tvers av flere ulike indekser, i forskjellige sektorer.

Ofte er slike fond sektorfond, som for eksempel DNB Teknologi, som består av tech aksjer i både Norge og USA. Eller de kan følge en spesifikk investeringsstrategi, for eksempel formet som utbyttefond, eller verdifond.

Fondsforvalterne bestemmer altså hvilke aksjer, og hvor stor andel aksjen skal utgjøre av fondet. Men det er ofte her problemene har oppstått når det gjelder aktivt forvaltede fond.

For akkurat som de aller fleste hobbyinvestorer, har de færreste aktive fond faktisk slått markedet over tid.

2. Indeksfond og aktive fond har ulike mål

Hvis du ikke kan slå dem – slå deg sammen med dem istedet. Det er egentlig hva et indeksfond lever etter.

Hovedmålet til et indeksfond er å speile avkastningen markedet gir. Går S&P 500 opp – ja, da går et S&P 500 indeksfond opp tilsvarende. 

Et aktivt fond har på den andre siden et mål om å få meravkastning, altså å slå markedet. Og dette betyr at det må gjøres kloke enkeltinvesteringer som vil bidra til en sterkere avkastning enn indeksen.

Derfor er det mange investorer som ønsker å investere i aktive aksjefond. De ønsker rett og slett å slå indeksen. Men i bytte mot denne muligheten, må du isåfall også betale en høyere kostnad for fondsforvalterens erfaring og ekspertise, og for å ta den jobben du ikke vil gjøre selv. 

Og dette bringer oss til neste punkt på listen: forvaltningskostnad.

3. Indeksfond har lavere forvaltningskostnader

Kostnader knyttet til de to ulike typer fondene er noe å bite seg merke i fra begynnelsen av.

Som du nå vet, koster det mer penger å ha faktiske personer til å styre fondet. 

Blant annet må disse kostnadene dekkes i et aktivt forvaltet fond:

• fondforvalternes lønn
• bonuser
• kontorlokaler
• markedsføringskostnader tilknyttet fondet
• …og mer

Og hvem nå betale for slike kostnader?

Vel… du.

Alle disse kostnadene er samlet sammen i en årlig forvaltningskostnad, som kan utgjøre så mye som nesten 3 prosent av det du investerer.

Og det er her du må holde tunga rett i munnen om du ønsker å investere i aktive fond.

For det høres kanskje ikke voldsomt mye ut, men over tid vil slike kostnader spise opp en betydelig del av avkastningen din. Og noen fond har ekstra kostnader, som for eksempel suksesshonorar, som også kan spise av avkastningen din over tid.

Derfor bør du passe på at fondet er ‘høyvannsmerket’, som betyr at de ikke tar bonuser dersom de underpresterer indeksen. 

De ofte høye kostnadene er ofte hovedgrunnen til at mange aktive aksjefond underpresterer indeksen! Dette er jo egentlig ganske ironisk, gitt deres mål om å skape meravkastning.

Indeksfond har også forvaltningskostnader, men de er ikke i nærheten av å være like høye som i aktive aksjefond, da de ikke trenger å ta hensyn til forvalternes lønn og bonus. 

Jeg vil derfor si: jo lavere forvaltningskostnader, jo større sjanse er det for at investeringen din gir høy avkastning over tid.

Jeg gir ikke investeringsråd, men kun ideer. Jeg kan dog avsløre at, skulle jeg investert i et fond selv, ser du sikkert hva slags type fond jeg ville valgt. Globale indeksfond ville vært min foretrukne fondstype.

Ulike norske aksjefond du kan vurdere

• DNB Global Indeks
• DNB Teknologi A
• Storebrand Global Indeks
• Fondsfinans Utbytte
• Sparebank 1 Utbytte

---

ETF – fond du kan handle på børsen 

De siste årene har det også kommet en nyere type fond, som kalles ETF. Dette er kort for Exchange Traded Fund, og er noe du kan kjøpe og selge raskt på børsen, akkurat som om du kjøper vanlige aksjer.

Til sammenligning: Aktive fond og indeksfond tar gjerne et døgn eller to å få pengene tilbake på kontoen din, og er derfor mindre omsettelige dersom du trenger pengene tilbake raskt.

Selv om disse er interessante, og du finner flere fond som for eksempel betaler utbytter, må du tenke på andre ting her, som for eksempel dollaren mot den norske kronen.

ETFer finnes det per i dag mange av på amerikanske og andre europeiske børser, men svært få av (om noen) på Oslo Børs.

Synes du investering i både aksjer og fond virker spennende? Da kan du sjekke ut min samleside over alle artikler jeg har skrevet knyttet til emnet.

Les også: aksjer for nybegynnere: en stor guide til å investere i aksjer og fond

Disclaimer

Innholdet i denne artikkelen er IKKE ment å oppfattes som investeringsråd eller anbefalinger, men kun til å gi informasjon om ulike typer investeringer. Gjør alltid din egen research før du investerer dine egne penger.